I kveld åpner et eget hus for lydkunst og elektronisk musikk i Bergen, kalt «Østre». Navnet er åpenbart en forkortelse av adressen, Østre Skostredet 3 – som for øvrig er nabohuset til byens kommende litteraturhus. Det er Lydgalleriet og festivalen Ekko som står bak etableringen av Østre, som i realiteten er en nyåpning, ettersom det dreier seg om det samme huset som Lydgalleriet tidligere har holdt til i, men nå i en oppusset, oppgradert versjon. Til åpningen av Østre i kveld inviteres det til vernissage på Martin Messiers utstilling Sewing Machine Orchestra. Ut over høsten er det planlagt stor aktivitet, blant annet går den den niende utgaven av Ekkofestivalen av stabelen 20. oktober-3. november, og 1.-3. november arrangerer Lydgalleriet en stor internasjonal konferanse om lydkunst, Ephemeral Sustainability.
Kunstkritikk tok kontakt med Jørgen Larsson, kunstnerisk leder for Lydgalleriet, for å få vite mer om Østre og planene fremover.
Først til det som skal skje på huset i kveld. Kan du si litt om valget av åpningsutstilling?
Martin Messier tar opp viktige ting i sin utstilling, som er rammet inn i en tung, industriell klangverden. Enkelt fortalt er det et symaskinorkester, tolv antikvariske elektriske symaskiner som spiller sammen. Lyden går fra massive tunge dunk og drønn til skviking og gnuring i motorer og nåler. Det er tidvis rytmisk og Messier har sågar opptrådt på festivaler med fokus på dansemusikk. Ved å bruke gamle Singer symaskiner, trekker han inn feminisering av arbeidslivet, forbrukermakt og industrialisering, i tillegg til nostalgien som ligger i bruken av utgått teknologi.
Hvorfor ville dere etablere et eget hus for lydkunst og elektronisk musikk?
Med etableringen av Østre vil vi løfte lydbaserte kunstformer opp i offentligheten, og kuratere et hus hvor lydkunst, elektroniske kunst- og musikkformer blir tilgjenglig for et bredere publikum.
Lydgalleriet holdt hus i Østre Skostredet 3 fra 2007 til 2010. Huset var nærmest falleferdig med vannlekkasjer, ustabil strøm og uten vann eller toaletter. Etter hvert som ambisjonene økte, kom også behovet for bedre infrastruktur og mer stabile rammer. For å kunne gjøre de prosjektene vi drømte om, var vi nødt til å lage oss et helt hus som vi kunne disponere som vi ønsket med de fasilitetene vi trenger. Østre Skostredet er et nær perfekt sted for formidling av lyd, det er midt i sentrum, men har gågater på alle sider, så det er temmelig stille. Lydkunsten er, på linje med musikk, helt avhengig av akustikken i rommene den presenteres i. Fordi rommet er kunstens instrument, så å si. Den trenger forskjellige rom med ulike kvaliteter, men en av disse romtypene er rom med god høyde, men kontrollert akustikk. Dette er mangelvare i Norge og derfor bygget vi om huset for å få plass til et slikt rom. Det har seg slik at elektronisk musikk også trenger et lignende rom. Ekko og Lydgalleriet har samarbeidet siden 2009 om utstillinger og konserter og fant ut at vi trengte mye av det samme, samtidig som vi kunne fylle på hverandre faglig. Derfor er Østre blitt som det er blitt, et sted for lydkunst og elektronisk musikk, hvor vi har tid til å eksperimenter med tidkrevende rigger, samtidig som vi kan holde klubbkvelder og konserter med elektronisk musikk.
Det første året i nytt hus kommer Lydgalleriet til å fokusere på skulpturelle arbeider og større installasjoner. Endelig har vi plass og kommer til å benytte oss av denne muligheten.
Kan det være aktuelt å ta inn flere aktører i huset?
Vi er i dialog med andre aktører om fast tilknytning til huset, men foreløpig er det bare Ekko og Lydgalleriet som har kontor og programmeringsansvar. Likevel fungerer Østre som et kuratert kulturhus, hvor andre organisasjoner og enkeltpersoner vil gjøre arrangementer. I høst er for eksempel Piksel-festivalen og Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) inne med egne arrangementer. Når andre bruker huset, stiller Østre med infrastruktur og personell. Prisen for å leie huset på en slik måte skal være lav nok for at selv små aktører kan ha mulighet til å bruke det.
Åpningen av Østre og konferansen Ephemeral Sustainability i Bergen skjer på samme tid som Museet for samtidskunst i Oslo viser en stor utstilling om musikk i samtidskunsten, og en tilsvarende utstilling vises på Bonniers Konsthall i Stockholm. Opplever dere at det er en økt interesse for lydkunst?
Lydkunst er et enormt bredt felt som vi har sett vokse voldsomt de siste ti årene. Det er fremdeles en vei å gå før man har innpass i de tradisjonelle galleriene og museene, når det gjelder innkjøp og formidling, men det kan virke som om noe er i ferd med å skje.
Konferansen til Lydgalleriet tar blant annet opp utfordringene knyttet til arkivering, re-presentasjon og dokumentasjon av lydbaserte arbeider. Paradokset er at mens lydkunst fremdeles er en særegenhet i samtidskunsten, opplever vi det som lettformidlet. Publikum tar imot denne typen opplevelser med stort engasjement og den treffer bredt.
De to nevnte utstillingene i Oslo og Stockholm forholder seg til en ganske vid forståelse av «musikk i samtidskunsten» og ikke til lydkunst i snever forstand. Hvordan forholder dere på Lydgalleriet dere til en avgrensning av det feltet dere jobber innenfor?
Lydgalleriet har fra starten i 2005 aldri forholdt seg til en avgrensning av lydkunst. Vi bruker ofte begrepet «lydbasert kunst», for å åpne for et bredere felt, men veksler med «lydkunst» for enkelhets skyld. Slik vi ser det er ikke lydkunst en kunstform, men heller en opplevelsesmodus. Det handler altså like mye om hva vi som formidlere og kunstnere ber publikum om å gjøre når de skal oppleve kunsten.
Hvilke forventninger har dere til konferansen Ephemeral Sustainability?
Ephemeral Sustainability blir vår første konferanse, så dette er et stort løft. Konferansen blir en internasjonal samling av svært interessante hoder som er bedt om å belyse en konkret problemstilling fra sitt ståsted. Den er et forsøk på å komme videre fra spørsmål om hva lydkunst er for noe, til å heller spørre hva vi skal gjøre med all denne kunsten. Hvordan vi skal dokumentere den, hvordan den skal arkiveres, hvilke muligheter som finnes for lydkunstnere til å være relevante for samlinger og museer.
Konferansen går over tre dager. Er det noe du vil trekke frem som spesielt interessant?
Som nevnt, er dette en konferanse med alle de menneskene vi har helt øverst på listen. Det er en ren hit-parade fra første til siste ord. Her kommer nestorer sammen med nye stemmer. Det er helt umulig å trekke frem noe fremfor noe annet, det er bare å komme, sette seg ned og få seg et sjeldent faglig påfyll.
