OCA - Office for Contemporary Art Norway
News 17.11.11

Kulturministeren uttrykte støtte til OCA

Kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Kulturdepartementet/Wenche Nybo.

Åpningstalen på Norsk kulturråds årskonferanse er en mulighet for kulturministeren til å vinne tillit i kulturlivet samtidig som hun gir politiske signaler. På Lillehammer tirsdag bød Anniken Huitfeldt på klar tale på en rekke kulturpolitiske områder samtidig som hun benyttet anledningen til å uttrykke støtte til den stipendpolitikken som føres av Office for Contemporary Art Norway (OCA).

OCA – som har ansvaret for internasjonale relasjoner i det norske kunstfeltet – har de siste årene vært under press fra en rekke kunstnere som mener organisasjonen legger for stor vekt på egen virksomhet og for lite vekt på å støtte norske kunstnere i utlandet. Marianne Heske kom med den hittil sterkeste uttalelsen da hun i Aftenposten den 1. november hevdet at OCA-direktør Marta Kuzma ikke har norske kunstneres beste i tankene. «Kunstnerne er statister, og Norge betaler for at hun selv skal styrke sin posisjon,» hevdet Heske i Norges største avis.

Nå kommer altså kulturministeren OCA til unnsetning. På konferansen i går var hun særlig opptatt av kunstnerisk kvalitet og understreket at den norske utenlandssatsningen må være selektiv.

– Det jeg spør om er om vi smører for tynt ut, eller om vi bør satse større på enkelte kunstnerskap. Når Office for Contemporary Art møter kritikk fra kunstnere, er det ofte fordi det er så få som blir valgt ut. Men i vår utenlandssatsing kan vi ikke tenke at alle skal med. Det er noen vi vil vise fram, sa kulturministeren på Lillehammer.

Huitfeldt benyttet også anledningen til å legge ambisjonen fra den såkalte Kunstneraksjonen fra 1974 død. Her listet kunstnerne opp tre krav som senere er blitt rettesnor for mye av den norske kunstpolitikken. Disse kravene var a) Det offentlige skulle bruke mer kunst, b) Det offentlige skulle betale for denne bruken og c) De kunstnerne som ikke kunne skaffe seg et levebrød på grunnlag av a) og b) skulle få en garantert minsteinntekt.

Denne ambisjonen om et stipendsystem som når ut til alle ble avvist av kulturministeren.

– Det er i dag så mange som tar kunstutdannelse at ikke alle kan stipendieres, slik som var målet med kunstneraksjonen i 1974. Vi kan ikke gi stipender til alle, sa Huitfeldt. Hun gjentok flere ganger at et sentralt mål i kunstpolitikken fremover vil være å fremme kvalitet. Dermed understreket hun det linjeskiftet som har vært på gang i norsk kulturpolitikk i flere år – fra kunstnerpolitikk til kunstpolitikk.

Kulturministerens andre hovedpoeng på Lillehammer var publikumsbredde. Hun ønsker å fremme sterke kunstnere som kan nå ut til mange og dette blir temaet i den kommende stortingsmeldingen om kunstfeltet.

– Målet med å nå ut til flere og bygge opp omkring store kunstnerskap vil også være tema i den kommende stortingsmeldinga om visuell kunst som legges fram i løpet av neste år, sa Huitfeldt, før årskonferansen fortsatte å diskutere årets tema – møter mellom museer, arkiv og kunst. Konferansen kan følges live her.

Write a comment
Name (only post under your real name are allowed)*:

E-mail (not shown)*:

Comment*:

Send

Readers’ comments are an important part of Kunstkritikk, and we are very pleased to receive your contribution to our reader forum. We ask all contributors to observe common courtesy. Remember that you hold full responsibility for your own posts; for this reason we only accept postings where the poster’s full, real name is included.

Editors do not read the posts before they are published, but will monitor the discussions regularly. We reserve the right to remove posts that are offensive, frivolous in nature or otherwise objectionable. No advance notice will be given, and the final decision rests entirely with the editors. Submissions can contain text only; no pictures, video, html code or similar. Enjoy the discussions!