To the Fans / Tü de Fäns

Mikael Brkic

VI, VII, Oslo
14. August - 13. September 2015
Review 04.09.15

Svaret blåser i vinden

Mikael Brkic, EOSS (End of Season Sale), 2015. Foto: Vegard Kleven / VI, VII.

Mikael Brkic, EOSS (End of Season Sale), 2015. Foto: Vegard Kleven / VI, VII.

Mikael Brkic tok sin BFA på Kunstakademiet i Oslo i 2010 og er på flere måter en kunstner for det tiåret vi står midt oppe i; han beveger seg ubesværet mellom sosiale emner og mer formale og lekne materialbearbeidelser, og går inn i intens, åpen og ambivalent dialog med både varekulturen og den digitale kulturen vi omgir oss med.

Brkic har tidligere portrettert kjærligheten som et palmetre på keramiske fliser, beskrevet visesangeren og forfatteren Alf Prøysen gjennom tweedstoff med sløyfer på, og vist t-skjorter med slagord som Friends, Trends, War og Paranoia hengende i tynne kleshengere fra løvverk av plast. Det siste verket ble vist på galleriet Kazachenko’s Apartment i Oslo i mai i år.

Mikael Brkic, JF, 2015. Foto: Vegard Kleven / VI, VII.

Mikael Brkic, JF, 2015. Foto: Vegard Kleven / VI, VII.

På kunstmessen Chart i København i august viste han nettbrett med bilder og tekster à la motebransjen. «Summer is synonymous with relaxed footwear,» kunne man lese, ved siden av en profesjonelt utformet fotopresentasjon av solbriller, en stråhatt, shorts, skjorte og et par «espadrilles». Det kan selvfølgelig tolkes ironisk, men det er like sannsynlig at kunstneren har ment å skulle beskrive avstanden – eller mangelen på avstand – mellom produsentenes og konsumentenes visjoner, drømmer og begjær. I disse mellomrommene skapes våre subjektposisjoner, og der skapes også kunsten.

Motivet fra Kazachenko’s Apartment dukker opp igjen på Brkic’ utstilling To the Fans / Tü de Fäns på VI VII. Her ligger hovedvekten på fire blekhvite relieffer/materialbilder: EOSS (End of Season Sale) viser det samme løvverket og de samme kleshengerne som i mai, men nå innstøpt i bildet og uten t-skjortene. Det er en lett, nesten unnselig gest; som om vinden blåser løvverket og kleshengerne bortover bildeflaten og beskriver høsten som en renselsesprosess der både butikkene og konsumentene frigjøres fra forrige sesong og klargjøres for den neste. Ikke helt Autumn Leaves, men nesten.

Mikael Brkic, Thank you for your feedback (Barbaric Reflection), 2015. Foto: Vegard Kleven / VI, VII.

Mikael Brkic, Thank you for your feedback (Barbaric Reflection), 2015. Foto: Vegard Kleven / VI, VII.

De andre tre store bildene er også hvite: JF (Jour-Fixe) med 12 innstøpte pappkopper, JIT (Just in Time) med bemalte A4-ark og filtkluter og OKR (Objectives & Key Results) med et fragment av en bambus-persienne og et mobiltelefon-chip, blant andre gjenstander. Titlene er hentet fra varehandelen, men gjengis her som en slags poesi; som om det fantes en estetisk dimensjon i logistikken og omsetningen. Men så lett er det likevel ikke: Alle objektene er presset inn i bildeflaten og overmalt med hvitt. Det ligner sarkofager for en kultur som kan forgå før vi vet ordet av det.

Andre verk i denne utstillingen gir assosiasjoner til levd liv; Seasons Past (helix) og Seasons Past (photos) er begge vegginstallasjoner med løvverk drapert med objekter; et par Tretorn-sko, en avisartikkel, en nøkkelring, sigaretter, t-banekort og medisin. Tingene skaper igjen inntrykk av noe lett, en person som beveger seg gjennom et sosialt og urbant landskap og etterlater seg spor til en mulig fortelling.

Thank you for your feedback (Barbaric reflection) er tynget av andre økonomiske og kulturelle problemer; på en sokkel av datautstyr har kunstneren arrangert et gulltau som henger ned i en karaffel samt to «hals-mannekenger», slike som man stiller ut smykker på. Det er et portrett av en stum, eksklusiv og utsøkt voldelighet.

Kan en liten galleriutstilling som dette stille vesentlige spørsmål om vår kultur? Selvfølgelig kan den det, men jeg tror Mikael Brkic ikke søker et endelig svar eller tydelig standpunkt i forhold til den varekulturen han portretterer. Han velger snarere å oppholde seg i konfliktsonen for å vise hvilke muligheter som ligger i en estetisk motstand på mikronivå. De små Coca Cola-logoene kunstneren har tegnet med lys i mørkerommet, som presenteres i galleriets kontor, underbygger dette inntrykket. Det er ikke en kritikk av Coca Cola, men en beskrivelse av en individuell posisjon i enden av den rekkefølgen av events som kalles Empire.

Mikael Brkic, installasjonsbilde fra utstillingen. Foto: Amalie Winther / VI, VII.

Mikael Brkic, installasjonsbilde fra utstillingen To the Fans / Tü de Fäns. Foto: Amalie Winther / VI, VII.

Write a comment
Name (only post under your real name are allowed)*:

E-mail (not shown)*:

Comment*:

Send

Readers’ comments are an important part of Kunstkritikk, and we are very pleased to receive your contribution to our reader forum. We ask all contributors to observe common courtesy. Remember that you hold full responsibility for your own posts; for this reason we only accept postings where the poster’s full, real name is included.

Editors do not read the posts before they are published, but will monitor the discussions regularly. We reserve the right to remove posts that are offensive, frivolous in nature or otherwise objectionable. No advance notice will be given, and the final decision rests entirely with the editors. Submissions can contain text only; no pictures, video, html code or similar. Enjoy the discussions!